om diagnos...

varför ska det vara så svårt?

det är ju inte ett dugg konstigt att man skäms. jag tycker det är skitjobbigt att "komma ut" med att jag varit jättesjuk i anorexi.... vad ska arbetsgivare tro? hur ska vänner och ytliga bekanta se mig? man blir ju fett stämplad direkt...alla har ju sina egna idéer och fördomar om hur en typisk "aspergare" , "anorektiker" eller annan människa med diagnos skulle kunna tänkas bete sig... vissa har en diagnos och vissa har valt att inte ha det. det finns massa randome galningar därute som aldrig går till doktorn och får papper på sin ångest och de är det ingen som placerar i öppa fack. den som står för den den är modig modig modig, oavsett om du är aspergare eller brunette eller bara sjukt begåvad. domen kommer först i betraktarens ögon och är det någon som tycker si eller så om dig för att det finns ett enkelt namn att tillgå är det ju lite synd om den människan som inte kan tänka själv. fine, jag är en så kallad "mot friskheten kämpande anorektiker", mina ränder går aldrig ur och jag jag kommer nog alltid vara lite crazy....men det är bara en liten del av mig nu. en liten liten del som blir mindre och mindre för varje dag och det är ju just det som gör mig friskare.

förut var jag 250 procent anorexi, det var allt jag ägde och hade och jag vårdade min sjudom ömt, som ett kärleksbarn. nu har jag sakta men säkert börjat ta död på den relationen. det finns så mycket annat som ger mig mervärde.

vänner, familj, jobb och hjärna, vardag, fritid, dötid och livstid.

jag vill inte centrera mitt liv kring matematik och kaloriräkning även om det ger en sjukt skön tillfredsställelse och kick som inte är av denna värld. men jag har fattat att priset är för högt.

jag är inte kärnfrisk, men jag är fan inte dödssjuk heller.

mitt glas är till hälften fullt nu och jag har lappat ihop hålet i botten!


Kommentarer
Postat av: Kari

Ja...diagnose... Jeg husker da jeg var yngre og hadde angst og var deprimert og dessuten hadde tilløp til å få alvorlige spiseforstyrrelser, som heldigvis ikke utviklet seg fordi jeg dro til utlandet og fikk helt andre rutiner which means ingen rutiner og det ble ingen sykdom. All den angsten og i tillegg redselen for å ikke bli tatt på alvor for det i en utrolig vanskelig tid. Det gjorde at jeg holdt alt for meg selv og fikk angst for at man skulle merke at jeg hadde angst og angsten multipliserte seg i takt med mangel på kalorier, kilometer i skogen og pinlighet fordi jeg gjorde merkelige ting for å dekke over et mindreverdig jeg.



Nå er tingen en annen, etter et par år med terapi. Nå er jeg redd for å ikke bli tatt på alvor fordi jeg har en tentativ (altså ikke fastsatt) diagnose. Jeg vet at de fleste ikke vil undervurdere meg, men jeg er fryktelig redd for at noen som er veldig nær meg skal gjøre det en gang når jeg trenger de.



Jeg er redd en diagnose ikke skal bidra til forståelse og romslighet, men til å plassere meg i en boks jeg ikke kommer meg ut av og som har brennmerket meg for livet og setter begrensninger for meg. Hva jeg kan gjøre og hvordan jeg kan være.



Faen Ronnie, jeg føler at jeg har stagnert i mitt hode i det siste, men du har klart å løse det opp. Dette skulle vel egentlig ha vært mitt eget blogginnlegg men lar det bare stå som en kommentar til deg så lenge. Det er så mye enklere når jeg vet at sannsynligheten er stor for at du vet hva jeg mener. Puss, du er så bra.

Postat av: stars in heaven

Bra kämpat!

2008-11-09 @ 18:38:40
URL: http://tisasdagbok.blogg.se/
Postat av: Linn

Det glädjer mig oerhört mycket att du har tagit dig så långt, "ronnie"! Jag minns att jag följde din blogg troget hela förra hösten och vintern och nu har jag, äntligen, "återfunnit" den igen - tack och lov, vill jag påstå. Det är fantastiskt att läsa hur din positivitet lyser igenom på ett helt annat sätt. Är det mer LIV nu än innan? Dina ord tyder på det. Bra liv, bättre liv.

Lev väl, må väl och fortsätt ta hand om dig för det verkar du göra rackans bra!!

2008-11-11 @ 20:26:49
URL: http://linnnn.blogg.se/

Kommentera inlägget här:

Namn:
Kom ihåg mig?

E-postadress:

URL:

Kommentar:

Trackback